Gjett hvem som vinner Tippeligaen?
Jeg er ikke veldig glad i gjetteleker. Dessuten synes jeg det er litt spesielt at vi higer etter to streker under "svaret" før den første av 240 kamper er spilt. Men sånn er det nå en gang.
Enda mer spesielt er det at noen synes de såkalte Fem store får for stor oppmerksomhet; at de altfor ofte tippes som topplag.
Vel, nå er det også en gang sånn at de pleier å være det - topplag, altså - derav de Fem store. Ja, og fordi de fem lagene topper den såkalte maratatontabellen; flest kamper i vår øverste divisjon i 1963-2009. Som første lag runder Viking 1.000 kamper i den 18. serierunden!
På 47 år har ett eller flere av lagene RBK, Viking, VIF, LSK, Brann blitt blant de fem beste 46 ganger. Unntaket som bekrefter regelen heter 1964. Hele 43 av 47 ganger har ett eller flere av dem vært på pallen, unntaksårene er 2008, 1987, 1966 og 1964.
RBK har 21 gull, Viking 7, VIF 5, LSK 4 og Brann 2. Til sammen har de 39 av 47 gull (83 %). De har tatt 76 av 141 medaljer (54 %). I tiåret som er bak oss (2000-2009) maktet kun Stabæk å snyte de Fem store for gullet (2008). RBK tok 7 gull, mens VIF og Brann tok ett hver. Til sammen 4 gullag. I tiårene før det igjen hadde vi hhv. 2, 6 og 5 gullag, og i 1963-1969 hadde vi 5 gullag.
Vår øverste divisjon har økt fra 10 lag i 1963-71 til 12 i 1972-94, 14 i 1995-2008 og 16 i 2009, men det var flere lag som tok gull på 1960-, 1970- og 1980-tallet enn på 1990- og 2000-tallet. Konkurransetilsynet skal hindre monopoltilstander, men Tippeligaen ligger utenfor deres virkeområde.
Fotball er et tilfeldig og uforutsigbart spill, hevdes det. Mulig det, men mye ligger fast. En del av det er nevnt. I fjor på denne tiden skrev jeg følgende: "Tippeligaen er utvidet til 16 lag i 2009. Betyr det at vi får et helt nytt spill og at alle tidligere tall kan nulles? Neppe. Det er rimelig å anta at årets Tippeligavinner ender opp med 65 poeng, altså at takten er cirka 2,15 poeng per kamp. Det er gjennomsnittlig poengsum per kamp til vinnerne i perioden 1995-2008."
RBK tok 69 poeng i fjor (2,3 poeng i snitt per kamp). Min fremskriving førte til et avvik på 4 poeng. Sølvlaget Molde og bronselaget Stabæk tok hhv. 56 og 53 poeng. Basert på 1995-2008-tallene "skulle de ha tatt" hhv. 57 og 52 poeng. Det er altså ikke rare avvikene vi snakker om. I år sier trenerne at vi får tidenes jevneste liga. Det gjenstår å se, og om 65-57-52 (+/- 2 poeng) er helt på jordet som hhv. gull-sølv-bronse-poengsummer.
Opprykkslagene får det alltid vanskelig, påstås det. Haugesund og Kongsvinger er tippet på nedrykksplass, mens det er håp for Hønefoss. Nykommerne får trøste seg med at hele 17 av 24 nyopprykkede lag faktisk har beholdt plassen i 2000-2009. Men var jeg representant for et av opprykkslagene, ville jeg ikke ha lent meg for tungt på den statistikken. Den alene gir ikke fornyet kontrakt. Hamkam er det foreløpig siste laget som har rykket rett ned igjen (opp i 2007, ned i 2008).
Og apropos: VIF tok sølv i 2004 og gull i 2005. Brann tok sølv i 2006 og gull i 2007. Stabæk tok sølv i 2007 og gull i 2008. FFK brøt mønsteret, forsiktig sagt, for lagets sølv i 2008 ble etterfulgt av nedrykk i 2009!
I fjor skulle publikumstallene falle som en stein etter utvidelsen fra 14 til 16 lag. Det gjorde de for så vidt, for snittet falt fra cirka 9.800 i 2008 til cirka 8.900 per kamp. På den annen side: For første gang i historien krabbet totaltallet over 2 millioner. Men så økte også antall kamper fra 182 til 240. I år starter Tippeligaen 13. mars. Den rundes av 7. november. I snitt er det en kamp, og forhåpentligvis en fest, hver dag i 240 dager.
Tilbake til start: Gjett hvem som vinner Tippeligaen? Jeg synes fortsatt spørsmålet er spesielt, for hva er svaret verdt 240 kamper før slutt? Vi kan godt spørre en økonom om hva bankenes gjennomsnittlige utlånsrente vil være 11. mars 2015. Økonomen vil sikkert svare, for han vil jo ikke virke helt bakpå. Jeg tar lett på det siste. Men for ikke å feige helt ut - og fritt for alle forbehold: RBK. Utfordrerne er Molde, Viking og Stabæk.
God kamp - fra en som er mer opptatt av hva som skjer enn av å spå den endelige tabellen før det har skjedd noe som helst. Og som mest av alt gleder seg til å følge utviklingen til de mange unge spillerne som preget Tippeligaen i 2009. Og som håper det dukker opp nye navn og typer i år.
8 kommentarer
Permalink
Del med andreKamp Nå
Etter nedslående 0-4-4 og 7-12 i 2008, dro Norges beste menn til med 1-0 mot Tyskland i februar 2009. De kunne sette to streker under 6-2-2 og 14-8 da fjorårssesongen var omme - dog uten vm-billett. Hva nå?
Ja, for vi skriver altså mars. Altfor lenge har det vært en elendig måned for landslagsfotball - resultat- og prestasjonsmessig. På 12 mars-kamper i årene 2000-2009 viser tallene 2-4-6, med 13 scorede og 18 baklengs. Nå står vm-klare Slovakia for tur.
Nils Johan Sembs utvalgte oppnådde 1-2-2 og 6-7 i mars-kampene 2000-2003. Åge Hareides menn slo Serbia-Montenegro 1-0 i mars 2004, etter at Sverige, Honduras, Singapore og Nord-Irland var most i januar og februar. 5 om dagen ble til 5 strake med ny sjef.
Etter det er det som om vi har sendt lompelandslaget ut i mars-slagene: I 2005 ble det 0-0 i snørike Moldova. I 2006 fulgte 1-2 mot Senegal. I 2007 ble det to lomper, men ingen varme pølser; em-kval-kampene mot Bosnia-Herzegovina og Tyrkia endte hhv. 1-2 og 2-2 (med to uvirkelige baklengs i sistnevnte kamp). Elendigheten fortsatte med 1-3 mot Montenegro i 2008, og 1-2-tapet mot Sør-Afrika i 2009 ble en studie i unnskyldninger.
Forfatteren valgte seg riktig nok april, men det får være måte på hva vi skal klamre oss til. Hadde det enda vært reale forsøk!
Muligheter har vært skuslet vekk gang på gang i mars-kamper. Umiddelbart husker jeg 2008 som verst i perioden 2000-2009. Et ungdomslag fra Wales trillet ball-i-hatt med såkalte staute norske karer i februar. "Vi fikk avdekket hvilke som kan spille fotball i februar og hvilke som ikke kan," konkluderte Åge med etter 0-3-tapet. Revansjens time kom i mars, men mot Montenegro virket landslagsgjengen om mulig enda mer blodfattig. Intet var på stell og Norge tapte 1-3.
Å mistenke noen for å ha kommet til kamp med dårlige holdninger, enn si beskylde dem for det, er liksom for enkelt, for trivielt. Mon det. For hva annet skal vi kalle det når spillere åpenbart ikke gidder og sjefen gir de giddalause enda en såkalt sjanse. En ting er å forsøke og mislykkes. Det får være grei skuring. Å slumse er noe helt annet. Og helt utilgivelig. Jeg kommer ikke på noe mer dekkende for slums enn dårlige holdninger. Men det har visst både jeg og andre vært innom før.
Kan landslaget klare seg uten John Carew? Hva skal det ellers gjøre, han har jo meldt forfall! Resten av laget kan jo ikke legge seg ned og grine. Laget vil savne Johns rekkevidde, styrke og fart. Scoringer eller ei, han trekker alltid mye oppmerksomhet ut av motstanderlaget. Det gir bedre plass og arbeidsvilkår for de øvrige norske spillerne.
Igjen blir det stram defensiv organisering og kontringer. Vi kan håpe at JA Riise og MG Pedersen fortsetter der de slapp i fjor, men vi kan antakelig bare drømme om godt angrepsspill mot etablert forsvar. Det tar tid å bli god til det siste, men det hjelper å øve. Og å ville det. Jeg er spent på om det siste har høy nok prioritet hos Drillo. Landslaget har lent seg tungt og lenge på Johns fysikk. Kampen mot Slovakia er en ypperlig anledning til å øve uten spissbautaen. Det gjelder "bare" å huske hva fjorårets ervervede selvtillit kom av - og å gjenskape det.
Bjørn Wirkola hadde visst nok en solid porsjon selvtillit i hoppbakken. Men selvtillit er et gode som må pleies og vernes om. Dessuten er selvtillit en smule situasjonsbetinget. Selv Wirkola skal ha slitt litt i overgangen hoppstøvler-fotballstøvler, altså omtrent i mars. Som RBK-spiller på Lerkendal var det lite verdt å være psykisk sterk i hoppbakken når tribunesliteren var misfornøyd med pasningskvaliteten på gressmatta: "Du får løsne bindingan no, Wirkola!"
Kamp Nå? Fantasien strakk seg ikke lenger enn at jeg var på Camp Nou og så Barcelona-Racing Santander for halvannen uke siden (4-0). Stadionnavnet kan stå som en påminnelse før møtet med Slovakia i morgen: Kamp. Nå. Klem i vei!
Norge tåler et tap. Men ikke på en måte som minner om Wales- og Montenegro-kampene i 2008.
Copa del Slakt
Norges to beste lag i 2009-sesongen har vært i aksjon i solfylte Marbella. Det er for sterkt å si at de har demonstrert med gå-sakte-aksjoner, men etter å ha fulgt kampene deres tenker jeg først og fremst på RBKs Super-Nils' to krav til fotballspillere: 1) De må stå opp for egen maskin, og 2) de må reagere på lys!
Det kan virke som om de har overreagert på sollyset. For hva skal vi si når fjorårets gull-RBK og sølv-Molde har fått så ørene dingler mot svenske, danske, ukrainske og russiske lag? Bare dette: Flott. Gjenta kampprogrammet neste år. I mellomtiden er det bare å ta lærdom og øve.
Det er grelle tall Norges to beste lag har pådratt seg de seneste dagene. På tre Copa del Sol-kamper hver seg står RBK igjen med 0-1-2 og 4-8, mens Molde står med 0-0-3 og 4-11.
RBKs uavgjort (1-1) kom mot Elfsborg i går. "Superduoen Åsen og Bakenga berget ære og uavgjort mot Elfsborg," står det på rbk.nos sider. Det er det hyggelige. Det virkelig hyggelige. Åsen (18) la inn til målscorer Bakenga (17).
Elfsborg havnet på tredjeplass i Allsvenskan 2009. Ikke noe dritt, altså, men i utgangspunktet en overkommelig oppgave for Norges beste lag. Uoverkommelig ble det ikke, men det var langt fra imponerende.
Mot CSKA Moskva tapte RBK 1-4. Trønderne ledet riktig nok 1-0, men så satt russerne på storfarten, som det het på Lerkendal i de gode Champions League-tidene. RBK var sjanseløse. Men så skal også CSKA ut mot Sevilla nettopp i Champions League 24.2.10.
Odense (OB) ble også for store for RBK. Det ble 2-3-tap. OB leder for tiden SAS-Ligaen i Danmark (1 poeng foran FCK).
Molde tapte 0-2 for FC København i den siste gruppespillkampen - et FCK som gjorde det de trengte, hverken mer eller mindre. FCK skal ut i Europa League-kamp mot Marseille 18.2.10. Noe krutt skal de jo ha igjen til oppgjøret i Parken. Molde må få tak i noe tørt krutt.
Kalmar FF endte på fjerdeplass i Allsvenskan i 2009. Motstanderen virket altså ikke fryktinngytende, men det er utrolig hvilke resultater man kan bidra til når man går på sluregir og og utøver sløvskap. Denne gangen ble det 4-6-tap for Molde. Det eneste solglimtet var Pape Pate Dioufs brassespark.
Kjell Jonevret oppsummerte kampen mot Shakhtar Donetsk (0-3) omtrent som daværende Viking-trener Uwe Rösler gjorde da siddisene møtte ukrainerne på La Manga i 2008; vi fikk en lærepenge av et veldig godt fotballag. Og det skal sies, for jeg så bare bruddstykker av Moldes kamp, men jeg var til stede da SD lekte med Viking; det er et godt fotballag. Så godt at også det skal ut i Europa League-kamp 18.2.10 (Fulham).
Det er summene som ikke stemmer helt etter Copa del Sol-turneringen. RBK uten seier på tre forsøk og 2,67 baklengsmål per kamp. Sistnevnte utgjorde 0,73 på 30 2009-Tippeligakamper. Det hyggelige for RBK er at laget scoret i alle tre kampene.
Molde har fremstått som håpløse. Hele 3,67 baklengsmål per kamp (6 baklengs mot svenske Kalmar FF!) og uten scoringer i to av tre kamper for fjorårets mestscorende lag i Tippeligaen (62). Er savnet av Mame Biram Diouf så stort at overgangssummen blir en parentes? Og har de tro på at Thioune kan trylle også med en annen makker enn han som nå er i Manchester?
Tilbake til start, for jeg nevnte innledningsvis at både RBK og Molde bør gjenta dette neste år. Jeg tenker minst av alt at de bør kopiere prestasjonene og resultatene, men utelukkende på dette: De bør matche gode lag fra andre nasjoner.
Dette er ikke noe jeg kom på i går, for allerede da jeg hadde med mitt Skeid-lag til La Manga i 1998, lurte jeg på hvorfor norske lag gikk oppå hverandre til frokost, lunsj og middag, på treningsfeltet og nesten utelukkende spilte mot andre norske lag i oppkjøringsperioden. Ikke bare bryter dette med det vi holdt på med på 70- og 80-tallet, da vi hver for oss dro på treningsleir til Danmark, Belgia, Nederland osv. og spilte mot lokale lag, men det bryter med treningslærens ABC: Spesifisitetsprinsippet. Utlagt og veldig kort innebærer det: Du blir god til det du trener på. Du blir i hvert fall ikke god til noe annet. Norske lag har i altfor lang tid øvd seg i lag og spilt øvingskamper mot hverandre. Hvordan går det da når de møter lag fra andre nasjoner, som spiller på en litt og/eller helt annen måte enn norske lag? Hvordan står de norske lagene rustet i møte med e-cupmotstandere på høsten?
Noen av svarene fikk vi i fjor høst. Atter andre har vi fått nå. Jeg håper ikke resultatene overrasker noen. Og i hvert fall ikke Nils Johan Semb, som i gårsdagens VG mente at norske topplag må ha internasjonal matching i februar og mars nettopp for å rette opp feilene fra i går. Som nyutnevnt toppfotballsjef kan han ta grep. Det er bare å ta for seg, Nils Johan. Ventetiden er for lengst over.
"Moset må på Storebanen," sa den tidligere MS- og landslagsbacken Trond "Hulken" Abrahamsen da lagene var ferdig delt på Oppsal; kremen fikk spille hockey i bingen, moset måtte legge vekk kølle og puck og gå på skøyter rundt fotballbanen. RBK og Molde møtes i Copa del Sols jumbofinale i morgen. Kun 31 dager senere møtes fjorårets ener og toer i Tippeligaen.
