Gutten i røyken
"Kommer ikke Petter?" spurte en av guttene i ballbingen. Gutta verket etter et parti fotball, skjønte jeg. "Nei," sa den eneste som visste, "Petter har sluttet å spille fotball og begynt å røyke!"
Den omtalte heter ikke Petter. Ei heller vet jeg hvem den omtalte er. Men jeg skjønte fort at de fremmøtte tok lettere på forfallet enn meg. De ville bare velge lag og komme i gang. Slike gutter opplever bare en sann krise, og det er når de står uten ball. For eksempel når han som eier ballen skal hjem til middag. Eller når den går i stykker. Selv husker jeg som om det skulle vært i går da vaktmesteren, lut lei av at vi spilte på plenen han pleiet, med viten og vilje overkjørte ballen med bakhjulet på traktoren. Det drønnet over hele Oppsal da ballen "punga". Snakk om å ta livsgnisten fra de håpefulle!
Da jeg var nybakt tenåring, var laginndelingen av Oppsal-gutter og -jenter like enkel som den var brutal. Det var dem som valgte Klubben, og så var det dem av oss som valgte Idrettsforeningen.
På Klubben lærte de å "henge" og å røyke. Det mente nå vi som valgte et liv i og rundt Trasophallen. Vi opplevde fysisk fostring av første skuffe. Lagidrettene fotball, håndball og ishockey dominerte. Mange var dem som deltok i flere grener, og alle som én kom gående eller syklende til trening. Ingen bilkjøring til og fra.
Det går an å ha et rikt liv uten å ha vært for ofte på idrettsbanen, men jeg må tilstå at jeg ble litt nedstemt da jeg hørte at guttungen hadde valgt røyken fremfor fotballen. Det får liksom være måte på å sette fyr på tilværelsen.
Heldigvis er det altfor tidlig å felle dom over den omtaltes fremtidige livskvalitet. Den kan bli helt prima. Jeg lever i håpet om at guttegjengen snart kan spille five-a-side igjen. Bokstavelig talt.
Fremfor alt på vegne av gutten i røyken.
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
