Rikt fotballiv, enkle midler
Det er ikke alltid lett å se hvordan unge fotballspillere skal oppleve fortreffelighetene ved fotballspillet. Å stå i kø på treningen, å spille på en altfor stor eller altfor liten bane eller å stå stille og høre lange foredrag av treneren ute i høstkulden, er hverken morsomt, berikende eller utviklende.
Hvordan skal vi få flere flinke trenere i barnefotballen? Trenerkurs, ropes det. Flott. Det vil hjelpe mange. Problemet er at det er veldig mange som har sagt ja til å aktivisere/utvikle de håpefulle. Og siden det vil ta lang tid å kurse det hav av aktivitetsledere/trenere rundt om, må det være en god start at klubben har en sportslig kompetent person. En som kan veilede, rettlede, inspirere, instruere og følge opp dem som har påtatt seg ansvaret for de ulike lagene. Det er en overkommelig oppgave å organisere og planlegge dette. Avkastningen, det vil si økt trivsel, glede og utvikling hos barna, vil bli formidabel. I dag blir det altfor ofte bare aktivisering. Ofte er det ikke en gang aktivisering å spore. Det er trist når vi tenker på de mange som har engasjert seg for å bidra og hjelpe til i den lokale klubben. Alt de trenger er noen tips og litt veiledning. Det bør de kunne få av sin egen klubb.
For det er trist å se barn som står i en lang kø for å få skutt på ett mål. Det er to mål på treningsfeltet. Det er fotballer nok til alle. Da burde det være en smal sak å dele inn i to eller fire puljer. Alle ville fått skutt oftere, keeperne ville fått muligheten til å redde oftere. Flere repetisjoner, med andre ord.
Men det holder ikke bare å øke frekvensen. Kvalitet er det viktigste, men det er naturlig nok også det vanskeligste for de mange gode hjelperne. Hva er bra og hva er dårlig? Hvorfor er det bra, hvorfor er det dårlig og hvordan kan det bli bedre? Det kreves et litt, men ikke et veldig trent øye å se hvor fanden befinner seg i detaljene. Her må den sportslige ansvarlige i klubben trå til. Trenerkorpset må bevisstgjøres sånn at de i sin tur kan påpeke, rettlede og instruere bedre enn i dag.
Et lag har en hel fotballbane til disposisjon. Av en eller annen grunn er det bare kommet åtte spillere på trening. Men hvorfor bruke hele banen? Èn keeper gjør seg klar for å redde ballen. Den andre keeperen ser det hele 70 meter unna; hvis han følger med da, for det vil gå lang tid før det skjer noe foran målet hans igjen. Hva er det for noe? Hvor ofte blir det skutt/reddet på en så stor bane? Nei, kortversjonen er: Justér banen etter antallet. Å dele åtte spillere inn i to lag på full banestørrelse er like meningsløst som å dele 20 spillere i to lag i en liten gymsal.
"Nå, hva synes du?" spurte en pappa da jeg så en trening i fjor vinter. "Dette blir kjempebra," sa jeg "hvis hensikten er å få alle forkjølet!"
Treneren, som visst nok hadde vært på trenerkurs, må ha glemt at han var på kurs om sommeren eller at kurset ble avholdt i en hall. For: Det er mange grunner til at man ikke varmer opp spillere i en halv time for så å snakke til dem i 20 minutter. Den åpenbare grunnen er at man ikke varmer opp noen for så å kjøle dem ned før neste aktivitet. Spesielt ikke når det trenes i 6 minusgrader. For enten man har trenerkurs eller ikke: Sunn fornuft går aldri av moten.
Organiseringen og planleggingen av treningen er ofte en parodi, dessverre. Eller fraværende. Har noen tenkt igjennom hva de skal gjøre når, eller tar de det etter innfallsmetoden? Flyt i treningen er en god ting, for da slipper man å gå fra heløvelse til deløvelse, og omvendt, på en slik måte at mye av treningstiden går til spille på grunn av dårlig organisering. Dessuten: Med flyt i treningen vil de som er der ha lettere for å konsentrere seg om det det skal trenes på.
Alt dette, og mye mer, lærer man faktisk en god del om på trenerkurs. Den enkleste måten å få til dette i praksis på, er at hver klubb sørger for å ha minst en person med peiling på hva som kreves for å forbedre noen og noe i fotball. En som har som hovedoppgave å veilede og følge opp dem som har påtatt seg vervene som treningsfeltherrer.
Dernest bør både den fotballkyndige med ansvaret for sporten og alle som skal lede treningene ha minst godkjent i oppførsel. Det får ikke hjelpe om vedkommende mestrer organiseringen av treningen og til fulle kan forklare og vise hvordan man utfører et perfekt halvtliggende vristpark, hvis vedkommende titt og ofte oppfører seg som en frustrert brølape. Det hjelper ikke en gang om oppførselen pakkes inn i engasjementets navn. Hvis man skal lære noen noe, er det en sterk forutsetning at man oppfører seg på en måte som det står litt respekt av.
Hvis barna skal få noe i nærheten av hva de fortjener, bør det være morsomt, lærerikt og berikende å gå på trening. De skal bare gjøres oppmerksom på at de ikke kan få viljen sin hver gang og hele tiden, men det er til gjengjeld et av læringsmomentene i lagidretten fotball. Og i samfunnet for øvrig, når jeg tenker meg om.
Et liv med fotball er et liv mer. Det burde gå an å berike fotballivet til mange. Med helt enkle midler.
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
