Om smil og mageknip
Særlig Aalesund kan slå Molde i cupfinalen!
MFK har slått AaFK henholdsvis 2-0 (B) og 3-1 (H) i Tippeligaen i år. De blå tok sølv og scoret flest (62). Lagets toppscorer, Mame Biram Diouf, nettet 16 ganger - ett fattig mål bak toppscoreren i Tippeligaen. El-Hadji Makhtar Thioune har etter manges mening vært den beste spilleren i år. Bare Branns Erik Huseklepp (13) hadde flere målgivende pasninger enn Thioune (10).
AaFK havnet på 13. plass i Tippeligaen med 36 poeng, 2 poeng over kvalikplassen. Tor Hogne Aarøy ble mestscorende med 6 mål. Nå er han plaget med sykdom før finalen. Demar Phillips ble lagets assistkonge med 4 målgivende.
På de til sammen åtte Tippeligamøtene i 2003, 2005, 2008 og 2009 har MFK-U-AaFK endt 3-4-1. MFK har scoret 15 og sluppet inn 9 mot AaFK. MFK tok i år sin syvende sølvmedalje i serien, et antall som bare matches av LSK. Det er feil å si at AaFK bare har sett medaljens bakside, men de har aldri kysset noen medalje.
MFK har spilt 4 ordinære cupfinaler og vunnet 2 (1994 og 2005). AaFK spiller cupfinale for første gang.
Men som dere skjønner av opplistingen - den er fullstendig ubrukelig til å spå om utfallet av søndagens cupfinale!
Det det handler om, er: Hvilket av lagene - trenerne som spillerne, lederne som saftblanderne, kontorpersonalet som reiselederne, kjærestene som konene - klarer å konsentrere seg om det vesentlige i alt det uvesentlige som skjer før finalen? Hvilke klarer å ha skuldrene i naturlig posisjon, å smile uten at smilet er fremtvunget av mageknip, å glede seg over muligheten snarere enn å frykte et resultatet? Hvilke av de involverte klarer å holde fanden på avstand fra kl 1315 på søndag? Det er testen. Og for å si det litt forsiktig: Det er ikke alle cupfinalelag som har bestått den testen!
Forklaringen er enkel: Det skjer mer i og rundt klubbhuset til cupfinalistene den siste uken før finalen enn det gjør i årets øvrige uker til sammen. Alle som én skal ha billetter, kommentarer, et bilde eller en signert drakt. Naboen, som aldri har brydd seg om annet enn størrelsen på hekken som skiller, skal plutselig slå av en ballprat. Cupfinalesang skal spilles inn. Tanter og kusiner, som av en eller annen grunn skal til Oslo akkurat denne helgen, har en og annen forespørsel. Sponsorer skal ha sitt. Og pressen skal ha alt - hele tiden.
Aktørene er i en begivenhetssentrifuge som står på full guffe. Men de må komme seg ut av realitymaskinen før søndag formiddag. Dernest må de komme seg inn på Ullevaal, i virkelighetens verden, helst før fem-på-tolv. Så må de puste med magen, heve blikket, se på folkehavet og si til seg selv: Nok staffasje. This is it!
Molde er favoritt, sa AaFK-trener Kjetil Rekdal her om dagen. Du verden! Men, altså: Det sa alle om LSK før cupfinalen i 2005, før laget tapte 2-4 (eeo) for Molde. LSK hadde 4. plass i Tippeligaen i bagasjen, Molde slepte på en kvalikplass. I 2006 endte FFK og Sandefjord på hhv. 8. og 9. plass i Tippeligaen, med lik poengsum (32 p.), men under kampen var forskjellen på lagene enorm. FFK-erne strålte om kapp med solen og gledet seg til muligheten. Sandefjord-gjengen var fullstendig paralysert etter dagene i sentrifugen. FFK vant 3-0. I fjor vant Stabæk Tippeligaen og var soleklar favoritt før cupfinalen mot VIF. Mesterlaget rundspilte VIF fjorten dager før finalen (6-2). Cupfinaledagen var det Vål'enga som sto for runddansen (4-1). Sant å si representerer LSKs 2-0-seier over Adeccoligalaget Haugesund i 2007 den eneste favorittseieren i de seneste fire cupfinalene.
Moldes pre er Kjell Jonevrets stoiske ro og, selvfølgelig, årets prestasjoner og bekreftelser i Tippeligaen. Hvis Thioune får plass på midten og Diouf får flater å løpe på mellom AaFKs backfirer og mål, er AaFK kraftig ute å kjøre.
AaFK må stole på Kjetil Rekdals vinnerskalle, en djevelsk lagånd og fyrtårnet Aarøy. Med et hodestøt eller to innenfor 16-meteren, kan han avgjøre finalen. Men da må han være piggere enn rapportene tyder på når dette skrives.
Men cupfinaleslaget står ikke om hva lagene normalt sett er gode for og gode til. Spørsmålet er hvilket av lagene som klarer å vaske frem sine beste spillemessige evner etter en uke med virak. Best når det gjelder, heter det visst. Det har også hendt at cupfinaler er vunnet av det laget som har vært minst dårlig.
Det triste med å ha vært i en VIF-stall som har tapt to cupfinaler, er erkjennelsen av at alvoret var større enn gleden over mulighetene som ble oss til del. Moss var klokere enn oss i 1983 (0-2). LSK var bedre enn oss i alt i 1985 (1-4).
Jeg anbefaler både MFK og AaFK å ta hverandre på alvor. Ingen stiller til start uten å ha et håp om å vinne. Men gravalvor blir bare tull. Det forløser ikke annet enn fysisk og mental gangsperre.
Lagene er invitert på fest kommende søndag. Det er inspirasjon å hente på lørdag kveld. Skal vi danse-Carsten kliner nok til igjen. Hva skulle han ellers på fest å gjøre?
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
