Show me the money!
Én ting er at mange av klubbene i Tippeligaen, Toppserien og Adeccoligaen må skaffe cash før nyttårsrakettene fyker i været. En helt annen ting er hva de gjør etter at de eventuelt har innfridd Klubblisensnemndas egenkapitalkrav!
Ifølge tv2sporten.no har alle klubbene i de nevnte ligaene har fått fornyet lisensen for 2010. Men: I alt 17 av klubbene har fått en midlertidig lisens. Disse lever på kreditorenes nåde, de skylder mer enn de eier, og har altså en negativ egenkapital. De må kunne dokumentere positiv egenkapital innen 31. desember 2009 for å beholde lisensen for 2010. Eller "fremvise positiv egenkapital innen årskiftet," som leder av Klubblisensnemnda, Jan Løkling, uttrykte det.
Det er feiende flott at Klubblisensnemnda har skjerpet kravene til økonomisk soliditet. Det er rett og slett supert. Men som bankansatt på 80-tallet er jeg likevel litt urolig. Jeg husker jo noe av det som skjedde da Kreti og Pleti byttet ut halvliteren med boblevann på magnumflasker. De lekte millionærer. De pyntet seg med lånte fjær. Så begynte det forsyne meg å regne!
Det var ikke bare dem som levde over evne som svimet rundt den gangen. Også revisorene, altså bankfolket, var sløvet av tiden. Og siden det har skjedd, utelukker jeg ikke at det kan skje igjen. For om Klubblisensnemnda har de beste intensjoner, er det fort gjort at desemberanalyser arter seg annerledes enn analyser i andre perioder på året. Bare tenk på alle klubbrepresentantene som nå sitter og evaluerer sesongen 2009. Brillene de har på seg nå er mye rundere i kantene enn dem de hadde på da skuffelsene skyllet inn tidligere i år. Da sa de: Vi skal ta en grundig evaluering etter sesongen - og de lente seg blytungt på ordet grundig. Når evalueringstiden nå er inne, er ordene mildere og hendene mykere. Som etter militærtjenesten huskes de få gode stundene bedre enn de mange dårlige. Ispedd en god dose håp og kjærlighet, kan det på ny bli slik at nødvendige grep ikke tas før etter noen serierunder i 2010.
Klubblisensnemnda har minst en stor utfordring: Hvordan kan den med stor grad av sikkerhet tallfeste den reelle egenkapitalen i klubbene? I balansen står det noen tall som ikke nødvendigvis uttrykker det som er reelt. Og siden egenkapitalen er differansen mellom eiendeler og gjeld, vil egenkapitalens størrelse være avhengig av hvilke verdivurderinger som er lagt til grunn. Eksempelvis: Den bokførte verdien av spillerstallen, totalsummen spillerne er anskaffet for, som trolig er den summen som står i balansen, er sannsynligvis høyere enn dagens reelle verdi på spillerstallen (noe denne artikkelen indikerer). I så fall er egenkapitalsituasjonen verre enn den ser ut til. Alternativt kan klubben hevde og argumentere for at spillerstallen er mer verdt enn den bokførte verdien. FFK-direktør Runar Henriksen gjorde det tidligere i år, men det er fortsatt uklart om han hadde rett eller om han håpet det var så vel.
Dette blir en tallek. I likhet med liksommillionærene på 80-tallet, har klubbene muligheten til å pynte på balansetallene og dermed egenkapitaltallet. I disse lisensdager har noen av klubbene en viss egeninteresse av å gjøre det. Mange fristes til å fortsette på håp og kjærlighet-linjen. Men Klubblisensnemnda kan ikke leke. De skal bidra til sunnere og bærekraftig drift. Ganske nådeløst må den skrelle vekk mange om-er, hvis-er, såfremt-er og ifall-er. Den skal realitetsorientere klubbene. Håp får eventuelt bli bonus i løpet av 2010. Det kan jo tenkes at en norsk Tippeligaklubb også neste år kan gjøre en kule på spillersalg til en Premier League-klubb, men det er galskap å regne det inn i budsjetter og lisenser nå.
Hovedutfordringen er dog: Hva når egenkapitalkravet i 2010-lisensen eventuelt er innfridd?
Se det er et spørsmål om holdninger. Eller snarere endringsvilje og -evner. Klubbledere som ikke har lært å si nei etter denne økonomiske rundturen, lærer aldri å si nei.
For: De kan ikke gå med på spillerkjøp i hui og hast fordi treneren ønsker det. De må si nei til dyre spillere som er ment å skulle redde klubben på oppløpssiden. De må anstrenge seg for å utarbeide et belønningssystem som i større grad gir samsvar mellom klubbens inntekter og kostnader (høye, faste lønnskostnader inngår ikke i et slikt system). Og de bør bruke mye mer penger på lage fotballspillere, altså utvikle unge spillere, i stedet for å kjøpe såkalte stjerner. Flere av de unge har sluppet til i år. Om noen år kan det bli enda flere. Og enda bedre, kan vi håpe på.
Men det tar altså litt tid å utvikle noe. Det gjør gjerne det når vi skal endre vaner; fra kortsiktig brannslukking til langsiktig planlegging. Det hender også at det er verdt tiden det tar.
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
