Apropos Messi og Henry
"All PR er god PR," sa den legendariske VIF-oppmannen Helmuth Steffens. Barça-kameratene Lionel Messi og Thierry Henry har naturlig nok mye felles, men i disse dager tror jeg de verdsetter oppmerksomhet noe ulikt!
Messi er nylig tildelt Ballon d'Or 2009. Da han mottok prisen skal han ha uttalt: "Jeg dediserer Gullballen til lagkameratene mine. Jeg deler dette trofeet med dem."
Messi har åpenbart skjønt verdien og de mulige gevinstene av å være et individ i et kollektiv. Trolig har han også merket seg at FC Barcelona har en Messi-strategi. Det siste ifølge Financial Times-spaltisten Simon Kuper: "The club is the proud owner of the European Footballer of the Year – the 22-year-old [Messi] won the Golden Ball on Tuesday – but it knows that these things often do not last. Twice before in recent decades it has had the world’s best young footballer, first Diego Maradona and later Ronaldinho. Both left town prematurely. On recent visits to Barcelona, I asked club officials and a Messi adviser about Barça’s strategy to keep Messi in Barcelona and performing well for the next decade."
Henrys hands er omtalt i mang en spalte. Nå også i spalten "Dear Economist", der en annen FT-skribent, økonomen Tim Harford, har besvart spørsmålet "Did Thierry's head inform his hand?". Økonomen svinger innom den klassiske avveiningen mellom forventet avkastning og risiko. "The rewards of his [Henry's] cheating go largely to his team-mates [...] Henry himself faced all the risks."
Økonomer ville aldri ha jukset foran kamera, slår økonomen fast. Mulig det, men sikkert er det i hvert fall at oppdagelsesrisiko og æreskodeks ikke er det det samme!


