Kontraster på julehandel
Av alle steder fikk jeg tekstmelding fra en venn i København etter NRKs Sportsrevyen søndag. Min mann mente, spøkefullt, at jeg snek meg med på tv på fritiden. Denne gangen i en reportasje om VIF-keeper Troy Perkins.
For ordens skyld: Jeg sniker meg ikke med på tv. Jeg er nok på skjermen i kraft av jobben min. Men det er riktig at gikk på Karl Johans gate, etter et ærend på TV 2-huset, i motsatt retning av Perkins. Ufrivillig skled jeg inn i bildet.
Det var synd kameraet ikke sto i Prinsens gate noen minutter senere. Ikke for at jeg skulle komme på tv, men for å illustrere kontrastene i Oslo. Fra en nybakt norgesmester til en av altfor mange som sliter med alt og alle. I Prinsens gate, som er en parallellgate til Karl Johans gate, ble storesøster og jeg stoppet av en jente som spurte om vi kunne veksle hennes mynter til sedler. Mynter duger ikke der hun handler, må vite. På Plata tar de kun sedler, fikk vi beskjed om.
Jenta fortalte at alle kompisene hennes er borte. Eller som hun sa det: De beste går først. Nå er det alle mot alle. Man kan ikke stole på noen. Forrige gang hun handlet på Plata, med sedler, fikk hun en dose pulveriserte hvite drops i retur. Det duger ikke til hennes bruk.
Det hadde vært å foretrekke om hun gikk over til drops, men det er muligens for sent. Dessverre.
Jeg kjenner ikke jentas hele og fulle historie, men uansett: Ingen fortjener å leve sånn. Absolutt ingen.
Måtte hun få en god jul, om noe sånt er mulig. For det lille det er verdt, skal jeg skjenke henne en varm tanke under julemiddagen. Og i disse tider er det lov å håpe at hun kan få et anstendig liv.
1 kommentarer
Permalink
Del med andre
